lørdag 13. juli 2013

Kvilepils

Mhm... Dersom du trur at dette er ein tyrkleif så er det ikkje det altså :-)

No sit Herr Fryd og eg og nyt ein kvilepils på vår favorittresteurant her på Amadores. Her lever me det gode liv! Og ja, Lillebror og Storebror Fryd er med. Dei tåler å sjå at mamma og pappa tar ein kvilepils til lunsj eller middag. 

I dag har me vore i Puerto de Mogan for å melda vår misnøye med Herr Fryd sine nye Oakley solbriller. Det vart ein irriterande opplevelse, ekstremt irriterande opplevelse! Frøken Fryd har handla både solbriller og vanlige briller her, og alltid fått god service. Det er ein optikerbutikk for all del, ikkje ei jallashappe... Men behandlinga me fekk i dag, som seriøse kundar, det var ikkje bra. Så skuffande. Me vart rett og slett ledd av, og indirekte kalt løgnerar. Var rett og slett ingen kvilepuls i sikte då nei! Me var så indignerte og irriterte og skuffa. Argh! No har vår lokale venn lova å ta tak i saken, så ja, her sit me då, atter ein gong med kvilepils. Nyt sol, varme, god stemning, turkis hav, kvarandre, livet... Og ja... By the way lizzom ;-) Frøken Fryd har investert litt av bonusen sin i ei ny veske. Ei veske som ho har kasta lange blikk etter lenge. Berre sjå på bildet. 

Sånn går no dagane her, me har vore ved sjøen, ved bassenget, på terrassen, i dyrepark, på shopping, i morgon vert det minigolf og Lillebror Fryd jakter tittelen som minigolfmester i Nernesklanen etter å ha grusa oss i både "idiot" og "risk". Herr Fryd er herved advart ;-)



søndag 7. juli 2013

Dag 4




Eg er nett ferdig å lesa Dona Maria av Cecilia Samartin.
Eg er sjokkert! Sjokkert over min uvitenhet og naivitet...

I går låg det ein norsk familie vedsidan av oss på stranda, mor i familien las også denne boka, Dottera lurte på kva boka handler om, og mor forklarte at Dona Maria handler om Maria som veks opp i ein velståande familie i eit fritt Cuba. Men når me vert kjent med Maria er ho ei gammal og ensom dame, Cuba er øydelagd av revolusjonen og ho lever for sin nevø Ernesto og dotter hans Sophie. Gjennom minnene til Maria får me oppleva eit godt liv på Cuba, og parallelt lærer me at Ernesto er politisk fange, med ein dom på 26 år. Maria trur at nevøen er i Venezuela gjennom sitt arbeid som nevrolog. Me lærer om forholda dei politiske fangene sonar under på Cuba, og dei fattigslige forholda menneska generelt lev under. 

Når er handlinga fra, undrer dottera i nabofamilien, og eg spisser øyrene spent. Eg tenkte med meg sjølv at handlinga må jo vera ei stund tilbake i tid. Mora er usikker, eg ser på coveret av boka og tenker 70 tallet, seinast... 

Vel, no har eg lese ut boka. Handlinga utspeler seg hovedsakelig for rundt 10 år sidan! I mars 2003 arresterte det cubanske statspolitiet syttifem cubanske forfatterar, journalister, menneskerettighetsforkjemperar, kunstnarar og bibliotekarar. Dei vart anklaga for å konspirera for å øydeleggja Cuba. Sanninga er at dei var engasjerte i fredelige kampanjer for å fremma menneskerettigheter for det cubanske folket ved å arbeide for politiske, sosiale og sosioøkonomiske reformer. Likevel vart alle syttifem dømt til frå mellom seks til tjueåtte års fengsel...! 

Eg er sjokkert over at dette hender i "vår tid". Korleis har det seg at eg ikke har fått dette med dette i den trygge bobla mi...? Les boka, alle som liker Cecilia Samartin liker denne boka. Me har dessutan alle godt av å bli minna om kor godt me har det...! Kor trygge og beskytta og frie me er. 

Vel, dette er blogga frå ei solseng på Gran Canaria. Der me lev det gode liv, spis middag ute kvar dag, bader og soler oss og nyter livet og friheten vår, og ikkje minst at familien vår er samla, har det godt og er lykkelige. Det kan ikkje gjentas for ofte, me er heldige! 



torsdag 4. juli 2013

Dag 1





Familien Fryd nyter første feriedag i sitt paradis... 
Amadores på Gran Canaria ❤
At me er her for femte gang seier vel sitt, kanskje?
Me har heile roen, fjorten heile dagar med sol og sommar og deilig familietid.
For første gong er me her mutters aleine, og jammen går der veldig veldig bra.
Dagen i dag starta med long og deilig frukost på vår gigant terrasse. Så gjekk turen til Puerto de Mogan der både mammo og pappsen fekk fornya solbrilleparken. Lillebror Fryd fekk nye fotballsko og storebror Fryd fant rett og slett ingenting han hadde lyst på. 
Me har vore ved bassenget, Frøken Fryd har lese interiørblad på solsenga med nye solbriller og ny stråhatt. 
No er me på favorittplassen og venter på middag, her er me dus med Giovanni, får gratis wifi og nyter livet big time!