torsdag 22. mai 2014

Kvar er skjorta mi...?




Det var ein gong ei småstressa budeie som skulle gjera bunadsskjorta si klar til 17. mai. I kjent stil var budeia ute i bittelitt seinaste laget, men innanfor grensa til at det var gjennomførbart. Eller...?

Skjorta var borte. Borteborteborte! Sporlaust borte. Umiddelbart tenkte budeia at ho sikkert kunne skulda på nokon andre, hjernen pønska ut at antageligvis hadde mor eller svigermor nappa til seg budeieskjorta, og tatt den med til sommarøya. Berre sånn for å kødda litt med budeia. Føkka opp stemningen litt liksom. Typisk mor/svigermor opplegg... Men neida, begge to sverga å vera uskyldige i slike grufulle påstandar. Og der satt budeia. Skyldig. Utan nokon å skulda på. Føkk altså...!

Budeia innsåg at ho måtte innføra plan B, ho måtte iføra seg sommarkjole på sjølvaste 17. mai. For ei skam for ei budeie...! 

17. mai morgonen kom, budeia hadde ikkje hatt blund på augo i sin budeieskjortelause tilværelse (joooda..!) og stod opp for å møta dagen med løfta dobbelhake. Ho dusja budeiekroppen sin og starta walk-of-shame bunadslaus på sjølvaste 17. mai, første strekning var ned i fryseboksen for å finna rundstykker til 17. mai frukosten. Vedsidan av rundstykkene låg noko kvitt og krøllete i ein vaskepose. Budeia tok ut den underlige massen som hadde lite, og ingenting, i ein fryseboks å gjera. Ingen lyspærer blinka, ingen "aha!" eller "åjaa...!" kom ut frå budeielippene. Berre "????".... Kvifor låg budeieskjorta i fryseren?!? 

Budeia kan ikkje huska å ha vaska skjorta, ei heller å legga den nyvaska budeieskjorta i fryseren. Men sånn var det altså. Og budeia kunne stryke budeieskjorta si, sy budeiebeltet sitt (som vart sprengt i fillebiter på grunn av uforsvarlig store kroppsmasser forrige gong det var i bruk) og leva lykkelig iført bunad på sjølvaste 17. mai. 

The end.